Åh nei....

Jeg måtte en liten snartur innom byen i går for noen ærend.. Fant meg en parkeringsplass, noe som ikke var like lett med Siddisdager som hadde inntatt byen.. Siden jeg skulle på besøk var tiden begrenset og jeg spant opp trappene og fikk unna mine oppdrag for kvelden, i en fart!! I samme tempo "hoppet" jeg ned trappene, glad og fornøyd, kom rundt hjørnet.. Og før jeg forstod hva som hente kom det et ruvende Neiiiii... gjennom hele parkeringsanlegget.. Med gjenlyd og hele sulamitten. Der stod en beryktet parkeringsvakt som etter 14 dager med streik var hungertørstig etter noen bøter... Du er litt sent ute... Hva??? Ja nesten et kvarter.. IIiiikk.. Jeg pleier ALDRI å stå over tiden.. Jaja, liksom tenker du nok.. Men lover!!! Det var nok akkuratt det denne damen av en parkeringsvakt også tenkte.. Enten det eller så var det: Alternativ 1: mitt desperate skrik eller Alternativ 2: min uimotståelige sjarm.. som gjorde susen. For simsallabim var alle skrekkhistoriene jeg har hørt om sure parkeringsvakter som forduftet som solen.. Ja, men siden du kom nå skal du slippe.. Jeg trodde ikke mine egne øyre og hoppet inn i bilen og spant avgårde før hun fikk ombestemt seg.. Takk skal du ha du snille parkeringsvakt, du var en ENGEL!!